Peter – et forbilde
Her finner du bibeltekstene, spørsmålene og de små kommentarene jeg knyttet opp mot dette på fellesseminaret om Peter. Seminaret tar for seg hvordan Peter beveger seg bort fra å være knust til å bli en klippe.
Velkommen til seminar! Denne formiddagen skal vi fokusere på en av mine favorittpersoner i Bibelen. En av de som er et forbilde for meg rett og slett fordi han er så inderlig menneskelig – og fordi han lot møtet med Jesus endre livet sitt så radikalt.
Dette seminaret blir ikke som andre seminarer dere er vant til å gå på. Det som nå skal skje er:
1. Vi skal se på noen tekster sammen, som jeg kommer til å kommentere kort.
2. Dere skal snakke sammen om noen spørsmål som henger sammen med de ulike tekstene.
Dette skal vi gjøre av i alle fall to grunner:
1. Dere har sannsynligvis viktigere tanker om dette enn det jeg har. Dere vet mer om livet deres selv, enn det jeg gjør.
2. Dere er ikke så vant til å snakke om tro med hverandre. Dette kan være en god begynnelse på det.
Jeg vil i denne sammenhengen oppfordre dere til å være ærlige med hverandre. Mange av dere er vokst opp i menighet og har på den måten lært dere en del ”fasitsvar”. Hold dere unna dem, og snakk heller sammen på likt plan ut fra deres egne oppfatninger og tanker.
Del 1: Våghalsen (Matt 14, 22-32)
Jesus går på vannet
22 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. 23 Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.
Da kvelden kom, var han der alene. 24 Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. 25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. 26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. 27 Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
28 Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» 29 «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. 30 Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» 31 Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» 32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. 33 Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn.»
Jeg tenkte lenge at dette var en tekst om en mann som var feig og som feilet, helt til en mann som heter John Ortberg gjorde meg oppmerksom på at han egentlig er tøffeste gutten i båten. For av alle de som er der, er det bare han som våger å gå over båtripa.
Alle mennesker har enkelte ting i livet som føles som å skulle gå på vannet – enten vi er kristne eller ikke. Når vi ønsker å leve helhjertet som kristne vil det oppstå situasjoner der det føles som om vi må gå på vannet, og håpe at sjøen bærer oss. Kanskje det å ta avgjørelsen om å bli en helhjertet 24/7-kristen er nettopp det: å måtte gå på vannet selv om det blåser.
1. Hva er din ”gå på vannet”? Hva er det du egentlig ikke våger, men vet at du bør gjøre?
2. Hvorfor er det så vanskelig å tro at Jesus er så sterk som han sier at han er?
3. Hvorfor er det lettere å tro når livet tilsynelatende går bra?
4. Hvordan kan vi holde troen sterk også når livet ikke går så bra?
Over til neste tekst, som egentlig er to tekster:
Del 2: Svikeren (Matt 26, 33-35 og 69-75)
33 Peter tok til orde og sa: «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.» 34 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» 35 Men Peter sa: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa også alle de andre disiplene.
69 Imens satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: «Du var også med denne galileeren Jesus.» 70 Men han nektet i alles påhør og sa: «Jeg skjønner ikke hva du snakker om.» 71 Da han gikk ut i porthvelvingen, fikk en annen jente øye på ham og sa til dem som sto der: «Han der var med Jesus fra Nasaret.» 72 Peter nektet på ny og sverget på det: «Jeg kjenner ikke den mannen.» 73 Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: «Visst er du en av dem, du også! Dialekten røper deg.» 74 Da ga han seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen.» I det samme gol hanen. 75 Da husket Peter hva Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.
Dette er også en tekst som ofte har blitt brukt som et bevis på at Peter var en feiging. Igjen er jeg ikke helt enig. Ja, han turte ikke å stå for det helt inn, men han skal ha poeng for å ha våget å følge Jesus lenger enn de andre (med unntak av den ene som var sammen med ham.)
Som ofte ellers når det gjelder Peter, går han hardt ut, før han faller ned når ting blir vanskelige.
1. Har du opplevd noe av det samme som Peter; du har vært svært bestemt på at du aldri skulle svikte, men gjorde det likevel? Hva gjorde dette med deg?
2. For de aller fleste er det lett å være kristen sammen med andre kristne, omtrent slik som Peter har det i vers 33-35?
3. Hvorfor er det så uendelig mye vanskeligere å være kristen når vi kommer ut blant andre mennesker som setter oss på prøve?
4. Hvordan er det mulig å få tilgivelse for å svikte på denne måten?
Del 3: Klippen (Apg 2, 5-15 og 37-41)
5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. 6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. 7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? 8 Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? 9 Vi er partere og medere og elamitter, folk som har bodd i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, 11 jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!» 12 De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?» 13 Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»
14 Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem:
Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! 15 Disse mennene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen.
For en forandring, er det ikke? Jeg valgte å ikke ta med hele talen, for den er ganske lang, men det er het utrolig hvordan denne mannen som har hatt som vane å trekke seg når ting blir vanskelige plutselig er den som står fram som leder og tar ordet foran alle disse menneskene.
OK, jeg skal ikke si noe på at Den hellige Ånd hadde en del med dette å gjøre. Men det skjer noe med Peter gjennom dette. Han våger å gå på det han tror på, og fra denne dagen lever han det så best han kan. Han har ikke bestandig rett, han gjør fortsatt feil, men han lever som kristen 24/7.
Peter endte opp med å regnes som den første Paven og navnet Kefas, klippen, fikk han av Jesus, fordi Jesus så mer enn den Peter var. Han så den Peter kunne bli.
1. Les Joh 21, 15-19.
15 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16 Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær,» svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17 Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! 18 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»
2. Tror du denne opplevelsen av Jesus kan ha påvirket måten Peter står frem på på pinsedag?
3. Hvilken rolle spiller Den hellige ånd i dette?
4. Tror du at Den hellige Ånd kan gjøre det samme med deg?
5. Hvordan kan du bli en ”klippe” blant dem som du kjenner?
