Visual bible – Matteusevangeliet
Jeg har vært filmfan i mange år. Helt siden jeg så “Star Wars” gjennom sprinklene på trappa hjemme i Asker, har det vært noe spesielt for meg å sette seg ned å se film – å la seg manipulere av bilder, replikker og musikk er bare magisk. Og av og til kommer man over filmer som er mer enn bare filmer – filmer som gjør noe med synet på livet, mennesket og troen.
Jeg er skeptisk til filmer om Jesus. Sånn helt generelt. Jeg tror det handler om at min første Jesus-film var Zeffirellis “Jesus of Nazareth”, en film der Jesus-figuren ifølge brukere av Frelsesarmeens gatehospital, “må ha gått på noe.” Filmen har for meg alt for mye fokus på den lidende Jesus, og han virker mer som en eterisk skikkelse som beveger seg rundt i Judea nærmest som en Zombie (for å stjele et bilde fra Philip Yancey).
Men: to filmer som virkelig har overrasket meg, med alle sine irriterende billigløsninger, er Visual Bibles filmatiseringer av henholdsvis Matteusevangeliet og Apostlenes gjerninger. Denne artikkelen tar for seg “Matteusevangeliet” – det kommer en artikkel om “Apostlenes gjerninger” senere.
Visual Bible-konseptet er virkelig kult. Alt som sies, både av fortellerstemme og replikker, er direkte sitater fra bibelen. Og jeg liker veldig godt at bibelhenvisningen til enhver tid står oppført nede i høyre hjørne av skjermen. Man kan selvsagt diskutere hvorvidt det er en god ide at skuespillerne enten er kjempeamerikanske eller snakker veldig gebrokkent, men det funker. Så lenge Jesus fremstilles som han gjør, er det greit for meg – men det kommer jeg tilbake til.
Matteusevangeliet
Matteusevangeliet er en filmistisk framstilling av, du gjettet riktig, Matteusevangeliet. Vi møter en aldrende Matteus som er iferd med å skrive ned fortellingen om Jesus. Og mens vi veksler mellom å møte Matteus der han forteller, og få se det han forteller om spilt ut, beveger vi oss trygt gjennom evangeliefortellingene. Det fungerer fint, og Matteus, i Richard Kileys skikkelse, gjør en fantastisk prestasjon.
I denne filmen får du møte “min” Jesus – en Jesus som smiler! Jeg tror kanskje det er en av de tingene som gjør at jeg er så glad i denne filmen. Han smiler – nesten litt for mye. Og det er ikke spesielt dårlig skjult at dette er gjort med vilje. For ikke bare ligger det et sterkt fokus på kjærligheten Jesus viser til medmenneskene sine – de krassere og mer “problematiske” Jesussitatene, legges ofte i Matteus’ munn som gjenfortelling, framfor at Jesus sier dem selv. Men jeg kjøper det, og liker det særdeles god.
SPOLERALLERT! Jeg må komme med et eksempel på hvorfor jeg liker dette så godt. Men dersom du ikke kjenner historien eller har sett filmen, kan dette oppleves som en spoiler. I forbindelse med at Peter går på vannet, har jeg alltid sett for meg at Jesus er streng i stemmen når han irettesetter Peter: “Du lite troende – hvorfor tvilte du?” (Matt 14,31). I denne filmen, tar Jesus tak i hånda til Peter i det samme som han synker, trekker ham inntil seg, klemmer ham og smiler mens han sier dette. Det gir en helt ny dimensjon i fortellingen og den passer bedre med den Jesus jeg tilber!
Jeg må nevne mannen som spiller Jesus: Bruce Marchiano. Marchiano gjør sitt livs rolle i denne filmen, som han også forklarer at har endret livet hans for alltid. Han fremstiller en Jesus som lever sammen med disiplene og dem som omgir dem, mer enn å være en figur som eksisterer ved siden av dem – om du ser hva jeg mener. Det er ikke bare en rolle til for denne mannen, som driver egen “ministry” og fungerer som forkynner. Og det merkes: han bringer en varme til rollen, som for meg har gitt et noe annerledes syn på Jesus.
Filmen er forholdsvis lang, med sine 3 og en halv time (tror jeg det er), men er definitivt severdig. Både som inspirasjon og som utgangspunkt for diskusjoner og bibelgrupper. Du får kjøpt den på bibel.no.
“He changed mankind forever, just as He changed the world around Him – one life at a time!” (Fra promoen for “Jesus the Christ”.)
