Men: to filmer som virkelig har overrasket meg, med alle sine irriterende billigløsninger, er Visual Bibles filmatiseringer av henholdsvis Matteusevangeliet og Apostlenes gjerninger. Denne artikkelen tar for seg “Matteusevangeliet” – det kommer en artikkel om “Apostlenes gjerninger” senere.

Visual Bible-konseptet er virkelig kult. Alt som sies, både av fortellerstemme og replikker, er direkte sitater fra bibelen. Og jeg liker veldig godt at bibelhenvisningen til enhver tid står oppført nede i høyre hjørne av skjermen. Man kan selvsagt diskutere hvorvidt det er en god ide at skuespillerne enten er kjempeamerikanske eller snakker veldig gebrokkent, men det funker. Så lenge Jesus fremstilles som han gjør, er det greit for meg – men det kommer jeg tilbake til.

Matteusevangeliet
Matteusevangeliet er en filmistisk framstilling av, du gjettet riktig, Matteusevangeliet. Vi møter en aldrende Matteus som er iferd med å skrive ned fortellingen om Jesus. Og mens vi veksler mellom å møte Matteus der han forteller, og få se det han forteller om spilt ut, beveger vi oss trygt gjennom evangeliefortellingene. Det fungerer fint, og Matteus, i Richard Kileys skikkelse, gjør en fantastisk prestasjon.

I denne filmen får du møte “min” Jesus – en Jesus som smiler! Jeg tror kanskje det er en av de tingene som gjør at jeg er så glad i denne filmen. Han smiler – nesten litt for mye. Og det er ikke spesielt dårlig skjult at dette er gjort med vilje. For ikke bare ligger det et sterkt fokus på kjærligheten Jesus viser til medmenneskene sine – de krassere og mer “problematiske” Jesussitatene, legges ofte i Matteus’ munn som gjenfortelling, framfor at Jesus sier dem selv. Men jeg kjøper det, og liker det særdeles god.

SPOLERALLERT! Jeg må komme med et eksempel på hvorfor jeg liker dette så godt. Men dersom du ikke kjenner historien eller har sett filmen, kan dette oppleves som en spoiler. I forbindelse med at Peter går på vannet, har jeg alltid sett for meg at Jesus er streng i stemmen når han irettesetter Peter: “Du lite troende – hvorfor tvilte du?” (Matt 14,31). I denne filmen, tar Jesus tak i hånda til Peter i det samme som han synker, trekker ham inntil seg, klemmer ham og smiler mens han sier dette. Det gir en helt ny dimensjon i fortellingen og den passer bedre med den Jesus jeg tilber!

Jeg må nevne mannen som spiller Jesus: Bruce Marchiano. Marchiano gjør sitt livs rolle i denne filmen, som han også forklarer at har endret livet hans for alltid. Han fremstiller en Jesus som lever sammen med disiplene og dem som omgir dem, mer enn å være en figur som eksisterer ved siden av dem – om du ser hva jeg mener. Det er ikke bare en rolle til for denne mannen, som driver egen “ministry” og fungerer som forkynner. Og det merkes: han bringer en varme til rollen, som for meg har gitt et noe annerledes syn på Jesus.

Filmen er forholdsvis lang, med sine 3 og en halv time (tror jeg det er), men er definitivt severdig. Både som inspirasjon og som utgangspunkt for diskusjoner og bibelgrupper. Du får kjøpt den på bibel.no.

“He changed mankind forever, just as He changed the world around Him – one life at a time!” (Fra promoen for “Jesus the Christ”.)

Mange kjenner suksesshistorien til Michael J. Fox. Ung og ambisiøs slo han gjennom som Alex Keaton i Family Ties, gjorde braksuksess som Marty McFly med Back to the Future. Deretter gikk det litt opp og ned før det gikk opp igjen med Spin City – før han la opp på topp.

Det mange også vet, men kanskje ikke alle, er at Fox i forholdsvis ung alder fikk diagnosen Parkinsons sykdom – noe som forandret ham på svært mange måter.

Og det er her det interessante med disse bøkene kommer inn. De aller fleste som hadde opplevd det samme som Fox: en sykdom som bryter ned hjernen sakte men sikkert, en karriere som må avsluttes når den er på vei oppover igjen og en familie som må leve med en syk far, ville sunket sammen i selvmedlidenhet. Noe Fox i og for seg gjorde – helt til han endret seg, og han sluttet å se på sykdommen som en forbannelse. Han ser på det som en velsignelse.

Og det er dette som gjør disse bøkene så lesverdige – måten han tenker, filosoferer og trekker livsvisdom ut av den situasjonen han har havnet i. Det er ikke snakk om enkle løsninger eller billige “slik blir livet ditt topp”-tanker. Det er en mann som har prøvd livet og funnet ut at en annen innstilling kan gjøre livskvaliteten bedre.

Bør leses kronologisk!

“At the turn from from our bedroom into the hallway, there is an old full-length mirror in a wooden frame. I can’t help but catch a glimpse of myself as I pass. Turning fully towards the glass, I consider what I see. This reflected version of myself, wet, shaking, rumpled, pinched, and slightly stooped, would be alarming were it not for the self-satisfied expression pasted across my face. I would ask the obvious question, “what are you smiling about?” but I already know the answer; “It just gets better from here.” (Fra Always looking up)

Gudstjenesten var preget av stille musikk, få ord og mye rom til å tenke og be. I tillegg til bibellesning og en kort dramaandakt, var det mulig å tenne bønnelys, skrive bønnelapper, gå på bildevandring og motta forbønn.

Det er ikke ofte jeg snakker om at Den hellige ånd er “mektig til stede,” fordi det fort kan bli litt vanskelig å definere. Men: jeg har etterhvert måttet innrømme at jeg de sterkeste møtene jeg har med Ham, er når jeg får ro rundt meg. Jeg er nok dessverre litt for ukonsentrert for “vanlige” gudstjenester.

I en verden der kristentroen synes å bli stadig mer irrelevant, tar skuret opp det tidløse spørsmålet: “Hvor er Gud i en verden som er så full av smerte?” Svaret Mack får, vil overrumple deg og kanskje forvandle deg like mye som det forvandlet ham.

Aller først: er dette en så fantastisk bok som alle skal ha det til? Nja. Om den er like fantastisk er vanskelig å si, men at det er en vakker og sterk bok er det ingen tvil om. Og at du vil tenke nye tanker om forholdet ditt til Gud etterpå, er også ganske sikkert.

Bare så det er sagt: det er ikke all dogmatikken som er på plass. Det er ikke alle løsningene som holder vann. Men: som en bok om forholdet mellom oss, mennesker som lever med smerte, og Gud, er det en nydelig og anbefalbar bok. Les den som et bilde på Guds kjærlighet, ikke som en lærebok om kristne dogmer.

Jeg er ganske fornøyd med oversettingen (noe jeg sjelden er med bøker fra Hermon), så den går fint an å lese på norsk.

Forfatterskapet hans peker spesielt på de sidene ved Gud som er vanskelige for oss mennesker å leve med. Skuffelse over Gud, opplevelsen av at Han er langt borte og hvordan vi både kan oppleve og utøse nåde.

Under finner du noen av mine favorittbøker av Yancey, og noe om hva de inneholder. Jeg klarer ikke helt å gradere disse(med unntak av ”Den Jesus jeg ikke kjente), derfor setter jeg dem opp kronologisk.

Lykke til med mange timer med fantastisk og tankevekkende lesning.

Where is God when it hurts? – 1977

Av en eller annen grunn finnes ikke denne boka på norsk. Dette er også en bok som handler om opplevelsen av at Gud er langt borte når livet er vanskelig. Yancey er brutalt ærlig om noe av det som kanskje river mest i mange av oss som er kristne.

Yancey selv er overrasket over at han våget å begi seg inn i dette landskapet i sin første “skikkelige” bok. Jeg er glad han gjorde det.

Skuffet over Gud (Disappointment with God) – 1988

Forlaget skriver:
Yancey er kjent for å tale ærlig om tro og tvil, i et språk som er enkelt uten å være platt. I denne boken tar han opp noen av de spørsmålene vi gjerne stiller når Gud virker fjern og taus og ikke til å stole på.

Er Gud urettferdig? Hvorfor tier Gud? Hvorfor skjuler Gud seg fra meg?
Dette er spørsmålet mange kristne stiller seg, men ikke våger å snakke om – eller som vi prøver å fortrenge. Yancey velger å møte disse spørsmålene direkte, med sin sedvanlige innsikt – både i mennesker, livet og bibelen.

Den Jesus jeg ikke kjente (The Jesus I never knew) – 1995

Forlaget skriver:
“Dette er den beste boken om Jesus jeg noensinne har lest, trolig den beste boken om Jesus i hele vårt århundre.” sa Billy Graham om denne boken da den kom ut i USA i 1995. I denne boken tegner Philip Yancey et portrett av Jesus. Og han spør seg – og oss – om vi egentlig noen gang har tatt det Jesus sier på alvor.

Få bøker har gjort så mye med mitt bilde av Jesus som denne. Yancey tar oss med inn i en verden der han ikke bare ser på evangelietekstene, men tar for seg profetiene fra GT og andre historiske tekster. Som journalist har Yancey skrevet en rekke personportretter og det er denne tradisjonen han tar med seg i møte med den historiske Jesus. Han sier selv: ”Den Jesus jeg kom på sporet av mens jeg skrev denne boken, er svært forskjellig fra den Jesus jeg lærte om på søndagsskolen. På en måte var han mer trøstende; på en annen måte mer skremmende.” Anbefales!

Nådens gåte (What’s so amazing about grace) – 1997

Forlaget skriver:
Nåde er et hovedord i kristen tro. Å vise Guds nåde er kirkens særlige kall. Bare nåden kan bryte den onde sirkelen og gi håp og forandring til en forvridd verden. Men hvis nåde er Guds måte å elske det som ikke er elskverdig, hvordan arter den seg i praksis? Er nåde det første mennesker forbinder med kirken og de kristne? Er talen om nåde troverdig? Forfatteren sier selv at denne boken er den mest personlige han har skrevet. Han uttrykker seg fritt, åpent og selvkritisk. Og fremfor alt nærgående. Han påstår at sann nåde alltid vil innebære en skandale som utfordre våre konvensjoner og krever mot og vilje til å se menneskene omkring oss med barmhjertige øyne. Den engelske tittelen “What’s so Amazing about Grace?” spiller på den kjente sangen Amazing Grace. Vi har valgt å kalle boken Nådens gåte. For nåden bærer alltid på en hemmelighet.

Hva er egentlig nåde? Spørsmålet hadde jeg egentlig ikke stilt meg selv før jeg leste denne boka. Måten Yancey utfordrer hele nådesbegrepet satte i gang en prosess i meg som førte meg inn i en ny identitet: ”tilgitt synder”.

I tillegg til å peke på hvordan vi som mennesker mottar Guds nåde, utfordrer han like mye hvordan vi viser nåde eller unåde overfor andre mennesker.

Den bibel Jesus leste (The Bible Jesus read) – 1999

Forlaget skriver:
Er Det gamle testamente bryet verdt? Definitivt! mener Philip Yancey. Det gamle testamente forteller historien om Guds lidenskapelige møte med sitt folk. Det er også forhistorien til Jesus, han som kom som svaret på alle de spørsmål og problemer som de gamle forfatterne strevde med, og som vi også strever med. Det gamle testamente skildrer dessuten våre dypeste lengsler og rommer alle høyder og dybder i menneskelivet. Philip Yancey skriver enkelt og engasjerende og våger å stille de vanskelige spørsmålene, samtidig som han har tillit til at det finnes svar som er til å leve med.

Dette er faktisk boka som åpnet GT for meg. Jeg har alltid syntes at GT er vanskelig å lese – og har egentlig ikke hatt noe forhold til det. Yancey er jordnær og snakker om GT på en måte som er forståelig, selv for meg. Dette er ikke først og fremst en fagbok. Yancey tar seg noen fortelleriske friheter, men gjennom tankene han knytter til de ulike bøkene, og faktakunnskapen han sitter inne med, sitter du igjen med et ønske om å faktisk lese disse gamle bøkene.

Den Gud du ikke ser (Reaching for the invisible God) – 2000

Forlaget skriver:
Hva kan vi forvente av vårt forhold til Gud? Hvordan kan vi vite hvem han er og hva han vil? I denne boken skriver Philip Yancey om hvordan vi kan forholde oss til den usynlige Gud.

Det er ikke alltid enkelt å forholde seg til en Gud man ikke kan se, høre eller føle på. PY reiser viktige problemstillinger som:
− Hva kan jeg forvente av forholdet mitt til Gud
− Hvordan kan vi vite hvem Gud er og hva han vil?
− Hva er betingelsene for et så «rått parti)

Yancey sier selv: «Hvordan forholder jeg meg til en Gud som er usynlig når jeg ikke en gang er hundre prosent sikker på at han er der?»

Igjen er Yancey utfordrende i måten han angriper spørsmålene – og tankene hans er fortsatt preget av en innsikt som er gudegitt!

Bildene er hentet fra Luther forlag og forfatterens hjemmesider. Alle rettigheter tilhører dem.
Foto av Yancey er hentet fra: http://www.thechurchofnopeople.com/2010/10/author-interview-philip-yancey/

Men det er alltid noen farer og fallgruver som vi roter oss opp i. Derfor bør vi kanskje ha noen tanker i bakhodet når vi velger faglitteratur og hva vi fyller oss med.

Dette er innledningen til seminaret jeg hadde om egenstudier, så det er ingen grundig gjennomgang av temaet – kun noen små tanker.

Det er ikke bare-bare å finne fram i en jungel av kristen litteratur, nettsider, podcaster og blogger. Hva bør man lese? Hva bør man ikke lese? Og ikke minst: hva kan man stole på?

Med tilgang på så vanvittig masse informasjon, er det fort gjort å gå seg vill – rote seg bort i ideer som ikke er i nærheten av kristen tro i det hele tatt, men som likevel virker sånn, om du skjønner hva jeg mener.

Aller først nå kommer jeg til å se litt på hva man bør se etter når man vurderer kildene sine, deretter kommer jeg til å komme med noen anbefalinger både av bøker, hjemmesider, blogger og filmer.

Hvem står bak?
Selv om det er forskjellige veier å gå når man velger litteratur og sjekker nettsider, er det noen kriterier som er like for alle typer informasjonsdeling. Enkelte ting som er viktig å sjekke ut:

Det aller første jeg sjekker, er hvem som står bak produktet. Gjelder det nettsider, sjekker jeg hvilket eller hvilke trossamfunn som står bak. Det er flere grunner til det: for det første sier det noe om hvilken teologi de står for – hva som ligger til grunn. Dessuten, og dessverre, sier det noe om hvor troverdig kildene er. Det er dessverre ofte slik at enkelte retninger innen kirken, ofte de litt mer høyrekonservative, overdriver standpunktene sine noe, og at de bruker kilder som er lite troverdige. Det er for eksempel på disse sidene jeg har funnet ”likkledet fra Torino” som et konkret bevis for at Jesus har levd.

Det er nå engang slik at du stort sett finner noen som sier hva enn det måtte være, og da blir det vanskelig å se hva som er riktig og hva som ikke stemmer. Derfor anbefaler jeg dere å holde dere til de mest kjente og etablerte trossamfunnene til å begynne med. De holder seg til troverdige vitenskapsteorier og teologi.

Når vi kommer til dette med bøker, er det en helt annen greie. Dette er en nesten enda større jungel, kanskje spesielt fordi vi er opplært til at det vi leser i bøker er sant. Gå en tur på Bok og Media og sjekk ut alle de kristne bøkene de har der, så har du litt å gjøre de neste 25 årene…

Jeg har gått noen runder med kristne bøker, og det viser seg at det er viktig å sjekke opp hva de ulike forfatterne og forlagene står for, før du sluker ting rått. Jeg skal gi dere et lite eksempel, som igjen handler om ”da Vinci-koden”. Jeg foreleste mye om alle de deilige teoriene rundt denne boka da den kom, og leste dermed en god del bøker som kommenterte disse. I den forbindelse leste jeg “Den ukjente Jesus” av Oskar Skarsaune og “Da Vinci koden knekkes” av James L. Garlow og Peter Jones.

1. De ser veldig like ut
2. De kommenterer stort sett det samme
3. De har helt ulik grad av vitenskapelig seriøsitet.
“Den ukjente Jesus” bruker vitenskapelige prinsipper og tar med vanskeligheter i forhold til det den selv står for – “Da Vinci-koden knekkes” er mer propagandapreget, og har dermed ganske store hull. Den første er sluppet på Luther forlag, den andre på Hermon. Dette, sammen med flere andre tilsvarede opplevelser, gjør at jeg anbefaler Luther framfor Hermon – ikke på grunn av teologi, men på grunn av seriøsiteten til de forfatterne som utgis der.

Dette som noen små tips. Det samme kan sies om podcaster, talesamlinger og filmer.

ungdomsarbeid.no
Denne siden driftes av Menighetsfakultetet og er en ressursside til alle som på en eller annen måte jobber med ungdommer. Mange av artiklene kan også være spennende lesning for ungdommer selv. I tillegg til skriftlige artikler, ligger det også enkelte seminarer som videoklipp. Det anbefales også gode, kristne bøker fra tid til annen.

Dekodet

Bjørn Are Davidsen er en særdeles oppegående debattant, blogger, forfatter og apologet. Han holder et øye med mye av det som foregår på det populærkulturelle planet. På denne bloggen kommenterer han, diskuterer og inviterer til debatt. Noen av innleggene er for spesielt interesserte (som meg) mens andre er mer for alle.

Menlo Park Presbyterian Church

Menlo Park er en stor menighet som ligger i California. På disse sidene får du tilgang til en rekke taler og annet ressursmateriale. Talene ligger ute som studieguider, hele tekster og videoer.

Hovedpastor i denne menigheten er John Ortberg, kjent forfatter og forkynner.

Tro og fornuft

Dette er tekstene fra nettstedet troogfornuft.no. «Tro og fornuft» ble lagt ned i mai 2010, men tekstene ble heldigvis flyttet over på en wordpress-blog. Her finner du artikler som:
«Liturgi og sakramentalitet»
«Fri oss fra «kristne verdier»»
«Konsekvensetikk – ateismens foretrukne etikk»
bare for å nevne noe.

Dette er faglig gode og intellektuelt utfordrende artikler fra dyktige fagfolk.

Snakk om tro

Dette er i utgangspunktet en side om trosformidling, men strekker seg mye videre enn som så. På disse sidene finner du filmer, intervjuer og kommentarer om populærkulturelle fenomen som har noe med kristen tro og livsstil å gjøre.

Sidene eies og drives av Damaris, gjennom Mediehøgskolen Gimlekollen. Visjonen til Damaris er:
Å bygge et globalt fellesskap av mennesker som har en solid forståelse av Bibelen, en klar forståelse av samtidskulturen og evnen til å koble det ene til det andre.

Alove

Alove er en side som tilhører Frelsesarmeens barn og unge i Storbritannia. Her finner du også artikler til hjelp, men vær spesielt oppmerksom på cellegruppeoppleggene som er tilgjengelige her. De er på engelsk, men bra likevel.

Rob Bell

Hjemmesidene til forfatter og underviser Rob Bell. Mulighet for å holde seg oppdatert og kjøpe undervisningsoppleggene hans. Rob Bell er en av mine nye favoritter, som underviser og forkynner.

Jeff Lucas

Jeff Lucas har vært en av favoritt-forkynnerene og -forfatterne mine i mange år – helt siden jeg hørte ham i Praha i 2005. På sidene hans har du muligheten til å kjøpe CD-er med taler, DVDer og bøker. Se liste over hvilke av bøkene hans jeg anbefaler i første omgang. Jeg kommer nok til å anbefale mer etter hvert…

Skepsis

Noen vil kanskje synes det er merkelig at jeg reklamerer for en side som er mer eller mindre anti-religiøs. Det er det kanskje, men like fullt er denne siten full av spennende og tankevekkende artikler om så vel kristendom som andre religioner, nyreligiøsitet og masse annet.

Etter å ha lest “Blue like Jazz” av Donald Miller for annen gang, anbefaler jeg den kanskje mest…

Bøker
Knut Tveitreid: En helt overkommelig bibel
Kaufman/Sæbø: De store ordene
Philip Yancey: Den bibel Jesus leste (The Bible Jesus read)

Nick Pollard: Snakk om tro (Evangelsim made slightly less difficult)
Kristian Th. Nygård: Å snakke om tro
Boyd/Boyd: Brev fra en skeptiker (Letters from a skeptic)

Stefan Gustavsson: Kristen med god grunn (Kristen på goda grunder – om sanning i en tid av tvivel)
Bjørn Are Davidsen: Svar skyldig
Bjørn Are Davidsen: Da Vinci-koden dekodet

Lee Strobel: Saken gjelder tro (The case for faith)
Lee Strobel: “A case for”-bøkene
Oskar Skarsaune: Den ukjente Jesus

Philip Yancey: Den Jesus jeg ikke kjente (The Jesus I never knew)
John Ortberg: Vil du gå på vannet, må du komme deg ut av båten
Jeff Lucas: Lucas on life, Lucas out loud, Lucas unleashed

Jeff Lucas: Life with Lucas
Tony Campolo: Following Jesus without embarresing God
Donald Miller: Blue like Jazz

Nick Page: And now let’s move into a time of nonsense (om lovsang)
Richard Foster: Veier til glede

Philip Yancey: Nådens gåte (What’s so amazing about grace?
Den Gud du ikke se (Reaching for the invicible God)
Skuffet over Gud (Disappointed with God)
Where is God when it hurts

Nettsider
ungdomsarbeid.no
Menlo Park Presbyterian Church
Tro og fornuft

Snakk om tro/Damaris Norge
Alove
Skepsis

Rob Bell
Jeff Lucas

Blogger
Bjørn Are Davidsen – Dekodet
Jostein Nielsen – Josteins blog
Stefan Gustavsson

Podcaster
Timberline Church
Mars Hill Bible Church
Filadelfia Oslo – Rex Media

Film/DVD
Rob Bell: Everything is spiritual
Rob Bell: Poets, Prophets and Preachers
Rob Bell: Drops like stars

Living Bible – Evangeliet etter Matteus
The Passion of the Christ
Bruce Almighty

Saved!

Velkommen til seminar! Denne formiddagen skal vi fokusere på en av mine favorittpersoner i Bibelen. En av de som er et forbilde for meg rett og slett fordi han er så inderlig menneskelig – og fordi han lot møtet med Jesus endre livet sitt så radikalt.

Dette seminaret blir ikke som andre seminarer dere er vant til å gå på. Det som nå skal skje er:
1. Vi skal se på noen tekster sammen, som jeg kommer til å kommentere kort.
2. Dere skal snakke sammen om noen spørsmål som henger sammen med de ulike tekstene.

Dette skal vi gjøre av i alle fall to grunner:
1. Dere har sannsynligvis viktigere tanker om dette enn det jeg har. Dere vet mer om livet deres selv, enn det jeg gjør.
2. Dere er ikke så vant til å snakke om tro med hverandre. Dette kan være en god begynnelse på det.

Jeg vil i denne sammenhengen oppfordre dere til å være ærlige med hverandre. Mange av dere er vokst opp i menighet og har på den måten lært dere en del ”fasitsvar”. Hold dere unna dem, og snakk heller sammen på likt plan ut fra deres egne oppfatninger og tanker.
Del 1: Våghalsen (Matt 14, 22-32)
Jesus går på vannet
22 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. 23 Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.
Da kvelden kom, var han der alene. 24 Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. 25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. 26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. 27 Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
28 Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» 29 «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. 30 Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» 31 Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» 32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. 33 Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn.»

Jeg tenkte lenge at dette var en tekst om en mann som var feig og som feilet, helt til en mann som heter John Ortberg gjorde meg oppmerksom på at han egentlig er tøffeste gutten i båten. For av alle de som er der, er det bare han som våger å gå over båtripa.

Alle mennesker har enkelte ting i livet som føles som å skulle gå på vannet – enten vi er kristne eller ikke. Når vi ønsker å leve helhjertet som kristne vil det oppstå situasjoner der det føles som om vi må gå på vannet, og håpe at sjøen bærer oss. Kanskje det å ta avgjørelsen om å bli en helhjertet 24/7-kristen er nettopp det: å måtte gå på vannet selv om det blåser.

1. Hva er din ”gå på vannet”? Hva er det du egentlig ikke våger, men vet at du bør gjøre?
2. Hvorfor er det så vanskelig å tro at Jesus er så sterk som han sier at han er?
3. Hvorfor er det lettere å tro når livet tilsynelatende går bra?
4. Hvordan kan vi holde troen sterk også når livet ikke går så bra?

Over til neste tekst, som egentlig er to tekster:

Del 2: Svikeren (Matt 26, 33-35 og 69-75)
33 Peter tok til orde og sa: «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.» 34 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» 35 Men Peter sa: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa også alle de andre disiplene.

69 Imens satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: «Du var også med denne galileeren Jesus.» 70 Men han nektet i alles påhør og sa: «Jeg skjønner ikke hva du snakker om.» 71 Da han gikk ut i porthvelvingen, fikk en annen jente øye på ham og sa til dem som sto der: «Han der var med Jesus fra Nasaret.» 72 Peter nektet på ny og sverget på det: «Jeg kjenner ikke den mannen.» 73 Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: «Visst er du en av dem, du også! Dialekten røper deg.» 74 Da ga han seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen.» I det samme gol hanen. 75 Da husket Peter hva Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.

Dette er også en tekst som ofte har blitt brukt som et bevis på at Peter var en feiging. Igjen er jeg ikke helt enig. Ja, han turte ikke å stå for det helt inn, men han skal ha poeng for å ha våget å følge Jesus lenger enn de andre (med unntak av den ene som var sammen med ham.)

Som ofte ellers når det gjelder Peter, går han hardt ut, før han faller ned når ting blir vanskelige.

1. Har du opplevd noe av det samme som Peter; du har vært svært bestemt på at du aldri skulle svikte, men gjorde det likevel? Hva gjorde dette med deg?
2. For de aller fleste er det lett å være kristen sammen med andre kristne, omtrent slik som Peter har det i vers 33-35?
3. Hvorfor er det så uendelig mye vanskeligere å være kristen når vi kommer ut blant andre mennesker som setter oss på prøve?
4. Hvordan er det mulig å få tilgivelse for å svikte på denne måten?

Del 3: Klippen (Apg 2, 5-15 og 37-41)
5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. 6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. 7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? 8 Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? 9 Vi er partere og medere og elamitter, folk som har bodd i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, 11 jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!» 12 De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?» 13 Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»

14 Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem:
Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! 15 Disse mennene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen.

For en forandring, er det ikke? Jeg valgte å ikke ta med hele talen, for den er ganske lang, men det er het utrolig hvordan denne mannen som har hatt som vane å trekke seg når ting blir vanskelige plutselig er den som står fram som leder og tar ordet foran alle disse menneskene.

OK, jeg skal ikke si noe på at Den hellige Ånd hadde en del med dette å gjøre. Men det skjer noe med Peter gjennom dette. Han våger å gå på det han tror på, og fra denne dagen lever han det så best han kan. Han har ikke bestandig rett, han gjør fortsatt feil, men han lever som kristen 24/7.

Peter endte opp med å regnes som den første Paven og navnet Kefas, klippen, fikk han av Jesus, fordi Jesus så mer enn den Peter var. Han så den Peter kunne bli.

1. Les Joh 21, 15-19.
15 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16 Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær,» svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17 Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! 18 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»
2. Tror du denne opplevelsen av Jesus kan ha påvirket måten Peter står frem på på pinsedag?
3. Hvilken rolle spiller Den hellige ånd i dette?
4. Tror du at Den hellige Ånd kan gjøre det samme med deg?
5. Hvordan kan du bli en ”klippe” blant dem som du kjenner?

Innledning
Et minutt består av 60 sekunder, en time består av 60 minutter, et døgn består av 24 timer, en uke består av 7 dager. En uke består med andre ord av 604800 sekunder. Så vet du det…

Velkommen til Nyttårskonferanse. Det er fantastisk spennende å være så mange flotte ungdommer – og vi skal ha noen flotte dager sammen.

Overskriften for disse dagene er 24/7, en i og for seg ganske kryptisk overskrift som likevel er ganske enkel å forstå. Når vi blir kristne, blir vi det ikke bare for å være det på søndager, men for å være det 604800 sekunder i uken. Eller 24/7 om du vil.

Denne tanken ligger som bakgrunn for det aller meste av det som skal foregå de neste dagene. Det er utgangspunkt for seminarene vi skal ha sammen, for miniseminarene, for møtene og, forhåpentligvis, for en del av de samtalene dere skal ha dere imellom også.

En hykler krysser sitt spor
Mange av dere som er her i dag har møtt meg før, og kjenner noe av historien min. For de som ikke kjenner meg, kan jeg fortelle at jeg er vokst opp i Frelsesarmeen, men at jeg som 16-åring begynte å tvile på at disse Jesus-greiene var noe å satse på. Jeg fortsatte å være kristen på leir og korøvelse, men livet mitt stemte ikke så godt overens med det jeg latet som jeg trodde på.

For å gjøre en lang historie kort, da jeg var 23 år, sa jeg til Jesus: «ok, Jesus: du og jeg.» Det var da jeg skjønte at det å leve som kristen handler ikke om hvor mye jeg vifter med hendene under gudstjenesten eller hvor mye jeg kan tale i tunger. Det handler om et nært forhold til Jesus. Og et nært forhold til Jesus leves hele tiden, ikke bare på søndager og på Frelsesarmeenstevner.

På dette tidspunktet skjønte jeg at som kristen skal leves hele tiden. Hver dag, hele uka.

Når denne erkjennelsen var på plass, meldte det seg et spørsmål: hvordan i alle dager skal jeg klare det? Hvordan skal jeg gjøre det? Og ikke minst: hvordan i alle dager kan lille meg klare å motstå alle de fristelsene som finnes der ute i den store verden?

I løpet av de tre årene Jesus underviste og levde sammen med disiplene, fortalte han dem en rekke store sannheter om det å leve som disipler.

Disippel
I utgangspunktet er alle som er kristne disipler, det er bare ikke alle som har skjønt det enda. Dessuten er det forferdelig mange som ikke helt vet hva det innebærer eller hva det betyr.

Dersom man undersøker betydningen av dette ordet, rent språklig, bruker man lærling. På svensk tror jeg dere bruker «lärjung.» Og før dere sovner, kan jeg love dere at det ikke blir mange sånne faktasetninger i løpet av de neste minuttene.

Men det jeg vil at dere skal gjøre, er å høre et av de mest spennende og utfordrende bibeltekstene som, etter min mening, finnes i bibelen.

Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»(Matt 28,18-20)

Dette er avslutningen på Matteus evangelium. Jesus reiser opp til himmelen og etterlater oss med denne utfordringen og dette løftet.

Alle skal gjøres til disipler. Det gjelder deg og meg også. Å kalle seg kristen er å være disippel, å være disippel innebærer å lære seg det Jesus forteller oss, og det handler om å holde det. Hver dag.

Som bringer oss til disse dagenes tema. Hvordan i alle dager kan du og jeg leve som disipler?

Vi kan begynne med å se på noen eksempler. Det er mange ting jeg elsker med bibelen, men en av dem er at jeg møter helt vanlige mennesker der. Mennesker som har gjort seg erfaringer som jeg kan få lov til å lære av. Og når vi går til Apostlenes gjerninger, møter vi mennesker som har det samme problemet som det vi har i dag – de lever sammen med Jesus, men uten å se ham eller høre ham. Og etterhvert til og med uten å ha møtt ham. Høres det kjent ut?

Ok, det er noen forskjeller. De fleste av dem har på en eller annen måte kontakt med noen som møtte Jesus mens han var her, så det er fortsatt noen øyenvitner blant dem. Men likevel.

Og fordi de levde i denne brytningen, både med noen som kjente Jesus direkte og ikke de selv ikke nødvendigvis hadde sett ham med egne øyne, kan vi lære ganske mye av dem. Håpet mitt er at dere også skal kunne se at disse gamle tekstene har noe å fortelle oss i dag – noe om det å leve som kristen, selv om samfunnet er forskjellig, selv om utgangspunktene vi lever etter er forskjellige, er Gud den samme og mange av problemene vi møter de samme.

Vi skal starte med en ganske så forferdelig historie.

Apg 5 1-11: Lev ærlig
En mann som het Ananias, og hans kone Saffira solgte en eiendom. Men han stakk til side en del av pengene, og kona visste om det. Så kom han og la resten foran apostlenes føtter. Da sa Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den hellige ånd og stikke til side noe av det du fikk for jordstykket ditt? Kunne du ikke ha beholdt det? Det var jo ditt. Og bestemte du ikke selv over pengene du solgte det for? Hvordan kunne du bestemme deg for dette i ditt hjerte? Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for.» Da Ananias hørte det, falt han om og døde. Og alle som hørte det, ble grepet av stor frykt. 6 Noen unge menn kom og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og gravla ham.
7 Omkring tre timer senere kom kona hans inn uten å vite om det som hadde skjedd. 8 Peter spurte henne: «Var dette alt dere fikk for jordstykket?» Hun svarte: «Ja, dette er alt.» 9 Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Hør skrittene utenfor døren. Nå kommer de som har gravlagt mannen din; de skal bære ut deg også.» 10 Straks ség hun sammen ved føttene hans og døde. De unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og gravla henne ved siden av mannen. 11 Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt.

Dette er en forferdelig historie. Jeg har aldri helt klart å fatte den, og det er ikke en av de fortellingene jeg liker å bruke. Og når jeg skal være helt ærlig, er det mange slike tekster i bibelen. Likevel stopper jeg ved denne fordi jeg tror den har et svært viktig budskap til oss når det gjelder hvordan vi lever: vi skal leve åpent og ærlig.

Slik jeg ser det, er ikke synden til Ananias og Safira at de vil beholde noe for seg selv, det sier Peter også noe om. Men: de to prøver å gjøre seg til noe de ikke er, prøver å gjøre seg bedre enn det de er i møte med Peter, de andre kristne og kanskje også i Guds øyne. Og det er farlig.

Å leve livet som 24/7-kristen starter i menigheten og i møte med andre troende. Og der må vi lære oss å være dem vi er – åpent. Men feiltrinn, fortrinn, med det vi eier og med dem vi er. Det handler om å ikke gjemme unna det vi har. Både når det gjelder materielle goder og når det gjelder evner.

Det er hundre andre vinklinger og ting vi kan lære av denne teksten – men jeg vil peke på en ting til:

Apg 5 1-11: Lær deg å motstå fristelser
Vi fristes stadig av alt mulig. Jesus snakker masse om fristelse, og jeg tror at dette er noe av det som virkelig preger oss alle: hvordan kan jeg lære meg å stå imot fristelser?

Dersom vi ønsker å leve tydelig og åpent som kristne, er dette med fristelser et vesentlig punkt av flere grunner.

Du er det du lever
Forholdet ditt til Jesus er et personlig forhold, og står og faller ikke på om du gjør alle de riktige tingene eller ikke. Men: dersom du ønsker å leve som kristen, som en disippel og som et vitne, er det du gjør. De menneskene som omgir deg, hører ikke på hva du sier om hvordan man skal leve – de ser på det du gjør.

Dette er egentlig grunnleggende menneskekunnskap: hvordan folk bedømmer deg handler ikke om hva du ser, men hva du gjør. Derfor handler det å leve som kristen om å lære seg å motstå de fristelsene som alle sier at er helt greit. Det kan være opptatthet av materielle goder, sex og porno, løgn, baksnakking, småstjeling – bare for å nevne noen.

Dessuten handler dette om hvordan du ser på deg selv. Er du en som gjør disse tingene, eller er du en som prøver å la være, og heller gjøre de gode tingene. Av hensyn til deg selv og til dem som omgir deg?

Det er lettere å leve åpent uten skyldfølelse
En del forskning på ungdommers forhold til tro sier at svært mange ungdommer ikke har noen forståelse av hva synd er. Erfaringen min sier egentlig noe helt annet. Mange, mange av de kristne ungdommene jeg har møtt gjennom de siste årene har en stor forståelse av hva synd er, de vet at de selv er syndere – og de skammer seg på mange måter over det de gjør.

Bare så det er sagt: uansett hvor mange fristelser vi klarer å stå mot, vil vi alltid falle – vi er mennesker. Men: det er lettere å leve med det vi gjør når vi gjør så godt vi med Guds hjelp kan for ikke å synde. For å sitere Paulus:

Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. (Rom 7,19)

Dette er ikke en fullmakt som sier at vi kan gjøre som vi vil, fordi vi ikke klarer å leve riktig likevel. Det handler om å prøve – i takknemlighet for den nåden Gud viser oss i det vi gjør galt.

Djevelen er forferdelig utspekulert. Et av de beste våpnene hans, er vår skyldfølelse. ”Hvordan kan du gå rundt å kalle deg kristen? Du som lyver, stjeler, snakker vondt om andre osv?”

Når han angriper på en slik måte, er det fordi det får oss til å føle oss som dårlige mennesker og dårlige kristne. Og når vi gjør det, trekker vi oss bort fra det vi står for – i skam.

Vi er tilgitte syndere (halleluja anyone?). Men vi må være på vakt overfor alle de fristelsene som vi finner her i denne verden. Bruk gjerne pausen etterpå til å diskutere noe av dette.

Ananias og Saffira ønsket seg heder og ære for sin gavmildhet, samtidig som de hadde lyst på de pengene de hadde tenkt å gi til kirken. Det ble deres bane. Vær på vakt!

Apg 3, 1-10: Stol på at Jesus er den vi sier at han er
Den neste historien vi skal kikke på, er en av mine personlige favoritter. Jeg synes bare de to hovedpersonene her er så spreke. Hør på dette:

Peter og Johannes gikk en dag opp til tempelet, til ettermiddagsbønnen ved den niende time. 2 Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam helt fra mors liv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge om gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen. 3 Da han så Peter og Johannes som var på vei inn, ba han om en gave. 4 De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!» 5 Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe. 6 Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!» 7 Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene, 8 han sprang opp, sto på føttene og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han sang og priste Gud. 9 Og alle så hvordan han gikk omkring og lovpriste Gud. 10 De kjente ham igjen og visste at det var han som pleide å sitte ved Fagerporten og tigge om gaver, og de ble slått av undring og forferdelse over det som hadde hendt ham.

Også her er det mange temaer å snakke om: helbredelse, troen til de menneskene som kom bærende med mannen som var lam. Men jeg vil at dere skal merke dere følgende setning:

«Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!»

Dette viser to menn som har tro på den Gud de tilber. Når de ber i Jesu navn, tror de at utrolige og umulige ting kan skje. Og så handler de på det.

Jeg har faktisk opplevd, om ikke det samme, så noe liknende. For en del år siden, var jeg del av et team som spilte på det man kaller ”Brygga” i Tønsberg. Dette er et område der det om sommeren er fullt av mennesker som skal ut på klubb, er ute og spiser eller bare ute. Vi spilte, et par av de som var med vitnet og alt så egentlig greit ut. Helt til en av de fulle mennene som gikk forbi begynte å blande seg.

”Hvem er denne Jesus – hva kan han gjøre for meg?” sa han. Og ikke på en stille og forsiktig måte heller.

En av ungdommene som var med, tok med mikrofonen bort til mannen, og spurte: ”Hva vil du at Jesus skal gjøre for deg da?” (noen som ser henvisningen til Mark 10,51?) Etter litt kom det fram at mannen hadde dårlig rygg, noe som plaget ham. Der og da bestemmer ungdommen seg og sier, i mikrofonen: ”Da skal vi be for ryggen din, om at den skal bli bra. ”

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde helt troen på dette. Og selv om jeg kanskje burde bedt inni meg: ”Herre, la denne mannen bli frisk og få møte deg og din kraft,” ba jeg vel mer: ”Herre, dersom du skal gjøre et under dette året, la det være nå, eller blir dette bare så pinlig!”

Men det utrolige skjedde – for det første ble han spontant edru, noe som sier litt med tanke på hvor beruset han var, for det andre ble han frisk i ryggen. Og det hele endte opp med at han holdt seg rundt oss resten av kvelden for å få med seg det som skjedde.

Igjen: jeg kunne sikkert sagt masse om helbredelse i forbindelse med dette, men jeg skal ikke gjøre det. Det må dere heller gjerne gjøre dere imellom. Poenget mitt er dette: på samme måte som Peter og Johannes, våget disse ungdommene å tro på Guds kraft. De trodde på at den kraften som finnes i i Jesu navn, skulle seire – noe som gav dem frimodighet.

Jeg tror mye av det som holder oss igjen fra å leve som kristne 24/7 er redsel for hva andre skal si og redsel for at det vi tror på egentlig ikke holder.

I dagene som kommer
Nå synes jeg dere har vært tapre. Dere har holdt ut med meg lenge. Jeg kan love dere at i de neste dagene skal dere få slippe å høre på meg hele tiden. Det aller meste av fellesseminarene kommer til å handle om at dere skal snakke med hverandre. Jeg tror nemlig at dere kommer til å lære mer om å leve som kristne 24/7 ved å dele erfaringer og tanker med hverandre, enn ved å sitte stille og høre på meg.

Men det kommer vi tilbake til i morgen. Nå skal vi be sammen.